NJ(d)ch NVch BENKEMYRA'S ZL DOLORES

 

Resultater for Dolores, oppdatert des.2011:

UTSTILLING:

020510:

1.premie Brukshundklasse

Telemark DHK  

Dommer: Per Harald Nymark  

 

050610:

1.premie Brukshundklasse 

Vestfold/Buskerud DHK

Dommer: Eva Jönsson

 

SPOR:

Godkjent Ettersøkshund

220809:

1 premie HP 

Ordinær blodsporprøve, Telemark DHK            

Dommer: Johs Edvardsen

 

300809:

1.premie 

Ordinær blodsporprøve, Oslo og Omegn DHK   

Dommer: Arvid Fjellandsbø

 

200909:

1.premie

Bevegelig blodsporprøve, Oppland DHK

Dommer: Rolf Erik Nilsen

 

120610:

1.premie

Ordinær blodsporprøve, Glåmdal og Romerike DHK

Dommer: Jan Erik Haugen

 

DREV:

051210:

1.premie 47 EP

Bevegelig drevprøve, Nordvest DHK

Dommer: Lars Inge Gustad

 

011111:

2. premie 42 EP

Nærøy, Trøndelag DHK

Dommer: Magnar E. Arnøy

 

021111:

1. premie 49 EP

Nærøy, Nord-Trøndelag DHK

Dommer: Bjørn G. Pettersen

 

201111:

1. premie 45 EP

Vest-busk DHK DHK

Dommer: Bjørn Larsen

 

 

 

RAPPORT FRA BENKEMYRAS ZL DOLORES, februar 2010

Denne vesle jenta fyller snart 2 år, og jeg tenkte å skrive litt om hva som har skjedd i fht til trening og aktiviteter med henne.

Den første høsten hennes ble desverre preget av kennelhoste, som varte i mange uker, og som satte en effektiv stopper for jakt-trening. Vi fikk noen få turer med henne, og noen korte loser.

I fjor vår deltok vi på blodsporkurs i regi av Jevnaker Jeger og Fiskeforening, med Mariann og Rolf Erik Nilsen som kursledere.

Et godt og lærerikt kurs for nybegynnere, og Dolores var ivrig og flink. Det resulterte i  at hun ble godkjent ettersøkshund, i tillegg til tre 1.premier, 2 ordinære og 1 bevegelig prøve i løpet av tidlig høst.

 

 

I høst har vi vært mange turer i skogen med henne, og forsøkt å drive henne inn etter beste evne. Vi har jobbet mye med søket, og hun har etter hvert blitt flink til å søke fint ut, samt komme tilbake til oss med jevne mellomrom.

Fine loser har det blitt nesten hver gang, og nesten hver eneste los har vart i over en time. Hun har hatt et par hareloser, som begge har vart i over 1 time og 20 minutter, før hun har fått tap.

Den ene haren hadde jeg nærkontakt med. Den kom rett mot meg, stoppet 6 meter fra meg; urørlig i noen sekunder, før den bråvendte og forsvant ut av syne. Dolores kom 5 minutter etter i full los.

Snøen kom ganske tidlig i Sigdal; riktignok i små mengder, men med tidlig frost, har føret vært ganske skarpt.

Det lar hun seg ikke stoppe av, men vi har en bekk som dessverre har satt en stopper for flere loser. Rådyrene har lært seg å hoppe over den, og med stor vannføring i høst, satte det en stopper for en liten dachs flere ganger.

Nå står våren for døra, og med den noen utstillinger. Det er ikke det morsomste vi vet om, men skal gjennomføres.

En annen liten tass hos oss (Mirkagårdens Tingeling) skal fortsette sin blodsportrening, så fort snøen har tint.

Til høsten skal vi vel prøve oss på noen drevprøver.

Hilsen Angela

 

 

 

Vi hentet Dolores hjem til Grønvoldsmoen noen dager før hun ble 8 uker. Hun oppførte seg eksemplarisk i kassen sin på vei hjem, og tok sin nye tilværelse med fatning og stor nysgjerrighet.

De første ukene ville hun opp i fanget mitt hver gang hun skulle sove.

Vi bygde en liten valpegård utenfor inngangsdøren, og der tilbragte vi mye tid sammen med henne. Det viste seg tidlig at hun var interessert i å bruke snuten, og hun gikk på spor etter de små froskene som kommer opp fra tjernet.

Vi begynte å trene med jakthornet med en gang, først i tilknytning til fôring, deretter for å kalle henne inn når hun var løs på eiendommen.

Dolores er en meget aktiv dame, og er flink til å aktivisere seg selv med diverse leker. Hun får en liten cherrytomat hver dag, og den sparker hun fotball med og slenger rundt , før den til slutt blir fortært.

Vi tilbragte en god del av sommeren på hytta på Hardangervidda, og hun ble godt kjent der. Hun var med oss på fisketurer og fikk sine første turer i båten.

Hun er  blid, sosial og veldig energisk.

Da høsten kom, rakk vi å slippe henne noen ganger i skogen med peiler, før hun fikk sin første løpetid. Hun fikk utforske terrenget, mens vi satt og ventet på henne. Hun ble modigere etterhvert, og hadde  noen små loser.

Dessverre fikk hun kennelhoste utpå høsten og måtte holdes i ro, Det satte en stopper for å slippe henne.

I begynnelsen av oktober deltok hun på utstilling i Kongsvinger i valpeklasse, og fikk 1. plass, til tross for at hun gikk som en ”støvsuger” i ringen, med snuten i bakken.

Nå har vi begynt utstillingstrening med henne, og satser på at hun får vist seg bedre neste gang.

Til våren skal vi delta på blodsporkurs med henne.